Vårt liv med Border Collie startet i 1995 med Bessie

All Trade Argon, 8 uker

Vårt liv med Border Collie startet i 1995 med Bessie - en tispe født midt i Stavanger. Hun var en flott lydighets- og brukshund, og ble bl.a. Rogalandsmester i kl 2 bare 14 måneder gammel. Som gjeterhund var verken hun eller Ingrid noe naturtalent. Bessie fikk uheldigvis epilepsi, og måtte forlate oss så altfor tidlig.

I 1997 kjøpte vi hjemgården til Per Morten, og begynte som sauebønder. Da ble det også bedre greie på gjeterhundfronten. For å ha hund kjøpte vi Lill, en datter av Oddbjørn Kaasas supertispe Tina, fra Gisle Svandal. Lill var trent, og hadde gjeterhundprøve. Hun fikk lide med oss i begynnelsen, og holdt god orden på de nyinnkjøpte sauene på Nes.
Fra Leif Tveit i Skjold hadde vi også kjøpt Bille Butt, en sønn av Jakob Gjerdes Bill. Han var en enkel hund, og med tålmodig hjelp fra Leif ble det både fin arbeidshund og tevlingshund av han.

På samme tid kom Moel Nap til Norge, og Jaran hadde han med seg til Vindafjord uken etter han hadde fått han hjem. Ingrid ble så begeistret at hun ringte til Wales samme kveld, på jakt etter en valp etter samme foreldre. Det ordnet seg, og Moel Lykke kom til Nes. Navnet bærer hun med rette, hun er nesten litt for glad! Som gjeterhund var hun utrolig intens og stilig, men ikke den enkleste nybegynnerhunden. Men med god hjelp fra Jaran, ble det en fin hund av henne også.

Begeistringen for Nap var fremdeles stor, og vi sendte Lill over fjellet for å parre henne med ham. Det ble et det første valpekullet født hos oss, og derfra beholdt Per Morten All Trade Argon. I dette kullet kom det flere fine gjeter-, bruks og lydighetshunder, bl.annet AT Anne Loppa til Kjellaug Selsaas og AT Aggi til Sofie Knudsen. Loppa har jo vært suveren på lydighetsbanen de siste tå årene, og er både Europa og Verdensmester samt geravinner 2006.
Lill ble senere solgt til Gunhild Sindre, og i en omparring med Nap hos kennel Sindregården kom tispen Sala Palmer som ble nr. 3 under NM i gjeting 2001.

Argon på Nes

Dalziels Cap på prøve i Oxford, England

Under en ferietur til England i 1998 fikk Ingrid selvfølgelig med seg en gjeterhundprøve som ble arrangert i nabolaget. Der gikk Bobby Dalziels Cap, en sønn av hans Wisp og Dot, utrolig bra. Etter et år satt minnene om denne hunden fremdeles i, så det ble jakt etter ny valp fra Storbritannia. Det viste seg at det ikke fantes valper etter Cap å få tak i, men kullsøsteren hans ventet valper med Bobbys andre konkurransehund Jim.

Når valpene vel var født, viste det seg at hannhundene var hvite og ikke særlig vakre. Men siden vi allerede hadde planlagt ferie til Skottland, bestemte vi oss for å kjøpe en skulle kjøpe en allikevel. Og slik kom Frost til oss. Han var en riktig lurv til å begynne med, men med "telefonsupport" fra Bobby har han blitt en god arbeidshund. Han har også prøvd seg i klasse 3, med hederlige 81 poeng som resultat.

Frost bæres - man må være ren for fotografen!

Det har blitt flere turer til Storbritannia i de senere årene, og vi har importert hunder både til oss selv og andre.

Vi kan nevne Moel Kean til H.Eide, Mist til T.Solbakken, Ben til T.Skogen, Dell/Chanti til Henry Alvseike og Deveron Bill til S.Kverneland som noen av dem som har gjort det best.

I 2001 var vi også så heldige å få låne Bobbys Cap over til Norge og Sverige i ett år. Vi fikk to valpekull etter han, og flere av hundene herfra ser svært lovende ut.

I Sverige går AT Elvis svært bra i agility med fører Jenny Damm ( når han ikke spiller inn agilityfilmer i Italia eller USA..)og ble årets agilityhund i Sverige 2006, samt deltok på Sveriges gull lag i VM samme år.

AT Milo og AT Råttan med sine førere har også gjort det godt på gjeterhundbanen i nabolandet.

I julen 2006 kom det siste tilskuddet på gjeterhundstammen her i Vats - en flott liten tispe som vi var så heldige å få kjøpe fra Marianne Byrkjeland.