Litt Om Rasen

Emma og Maja		 Opprinnelig var Cardiganen  en  gjeterhund fra Wales - med et bruksområde mye likt vår egen Buhund. De skulle drive husdyr til og fra beite, og ellers skulle de vokte hus og hjem. 
I våre dager må vel rasen mest regnes som familiehund, selv om flere gjør det godt i lydighet, bruks og agility. 
Med en bakgrunn som gjeterhund har de forholdsvis lite jaktlyst, og er sterkt knyttet til sine mennesker. Med hjelp av litt mat og humoristisk sans er de også lettlærte.

Derimot må man huske på at de fremdeles er en liten brukshund, og de trenger både aktivisering og oppdragelse for å bli trivelige. Ønsker man en "ferdig dressert" familehund fra valpen er 8 uker er nok ikke dette den rette rasen.
De er ikke små hunder, selv om de har korte ben. Vekt ligger mellom 13 - 20 kg, og de har en kroppslengde som f.eks en Border Collie. De tar seg godt frem, og med unntak av vinter med dypsnø, vil de følge et menneske hele dagen på tur i fjellet.
Rasen kommer i et utall fargevarianter, der de fleste er like korrekte i utstillingsringen, men noen forkommer oftere enn andre. Brindle (tigret) er den mest vanlige, men de kan også være rød, sobel, trefarget og blå merle. 
Pelsen er lettstelt med en til to røyteperioder i året. 


Liten valp - store ører!
Ellers er ørene karakteristiske, her i huset spøker vi med at de er store nok til å ta inn NRK Rogaland hvor vi enn er i verden.
Mat er en viktig del av de fleste Cardiganers liv, her i huset har vår gamle Vena lenge gått under betegnelsen svart & hvit kakesnapper ( evt. pølsesnapper rundt middagstid). Så de må passes på, ellers blir de lett litt for runde.

Men det som mest kjennertegner Cardiganen er vel den store personligheten de fleste ser ut til å utvikle hvis de får lov. Vi vet ingen hund som kan bli så bortskjemt - uten at eieren merker det....
Det kan hende de er født med en naturlig hypnotisk begavelse 
- "du får lyst til å gi meg et stykke av det ostesmørbrødet" eller 
- " senga er alt for kald til at du skal ligge der helt alene"

            
Hedda i sofaen


Tre generasjoner - Brage, mormor Vena og mor Freia.

 

Rasen har få helseproblemer, og er kjent for å leve lenge. Den største trusselen er vel overvekt - da kan det bli for stor belastning både på rygg og bein.